Gjøglernes Aladdin
Gjøglernes Aladdin var vår største og kanskje den mest innflytelsesrike av våre historiske forskningsprosjekter. I dette prosjektet ønsket vi å undersøke hvorfor gjøglerteatret (ellers kjent som Commedia dell’ Arte) kunne overleve, uten statlige eller andre støtteformer, i over 500 år, og bre seg gjennom hele Europa.
|
|
Formen baserer seg på faste rolleskikkelser og en komisk handling, flettet sammen med «Lazzi». Dette er en form som har hatt enorm innflytelse på utviklingen av teater i Europa. Handlingen var linjær og bestemt. Men de enkelte scenene ble improvisert over i selve forestillingene, og handlingen ble krydret med disse Lazzi, som var innøvde spesialitetsnummer – som ikke førte handlingen videre, men som publikum elsket å se på. Dette var en oppskrift som viste seg å være uslåelig, og som Shakespeare overtok i mange av sine komedier.
|
I vårt moderne Commedia Dell´Arte stykke, brukte vi formene som skuespillerne brukte fra den tiden – akrobatikk, slapstick og de sterke arke-karakterene. Den gjenkjennelige historien om Aladdin, krydret vi altså med disse Lazzi og skapte en forestilling som brøt mange grenser i norsk teaterhistorie.
|
De som var med:
Manus og regi: Kenneth Dean Design: Torgeir Karlsen Dukker: Jack Marcussen Musikk: Gaute Storaas Aladdin spilte i mange år og skuespillerne var mange. Aladdin: Geir Robsrud (Mikkel Gaup) Enka Babenka: Marius Kleppe Kolstad Trolmannen Surriman, Hva-varde-dusa: Tommy Hendriksen Prinsesse Burde-du.bade: Kenneth Dean (Silje Sevendal, Michael Bårdman Bø) Enkefru Krakk (etter mannen, Kalmei-en)/Grand Vesiren: Anette Doseth Andersen, Per Bogstad Gulliksen Keiseren: Eirik Ingebricsson/Trond Sørlundsengen |