Ibsens Gjenganger
Robsrud og DeaN's eksperimentering med Melodrama formen - og et oppgjør med realismen.
|
Melodrama er et svært misforstått og nedvurdert teaterform. Det de fleste kjenner til, idag om melodrama, er overdrevne og parodiske versjoner, fremført for at publikum skal le. Men Melodrama var en enormt sterk teaterform som engasjerte og trollbandt sitt publikum over en periode på nesten 400 år.
|
|
Fru Alving og Pastor Manders sjokeres over Osvalds anfall, mens Kammerherre Alving's portrett holder øye.
|
Hovedkonseptet bak formen var at enhver bevegelse skuespilleren gjorde hadde en betydning som den gangens publikum forstod. Det var altså en form som basert seg på formidling - direkte formidling til publikum ved hjelp av innarbeidete fysiske koder. |
|
Ibsen skrev sine stykker i overgangen mellom 1800-tallets melodrama og 1900-tallets realisme. Innholdsmessig er hans historier melodramatiske: Et barn skyter seg selv inne på et loft for å bevise for sin far at han elsker henne,
|
Geir og Kenneth som Regine og Engstrand
|
|
De som var med:
Manus og regi: Kenneth Dean Design: Torgeir Karlsen Musikk: Gaute Storaas Foto/projeksjon: Torbjørn Heive Lys: Eirik Ingebricsson Scenografiansvarlig: Marianne Saus Rekvisitter: Silje Sevendal Ibsenbyste: Gry Kleppe Skuespillere: Fru Alving: Anette Doseth Andersen Osvald Alving/Regine: Geir Robsrud Pastor Manders/Engstrand: Kenneth Dean Pastor Manders/Ibsens Gjenganger: Marius Kolstad Kleppe Skuespillerinnen: Silje Frøyen Holtet |
|
|
|
