OM MORALITETENE
Middelalderens Mysterier.
Etter Romerrikets fall, vokste den katolske Kirkens styrke og alle muntrasjonene som hadde eksistert under Romerriket ble forbudt. Nå var det ikke lov med Tragedier eller Komedier – og slett ikke Satyrer – disse mellomspill der menn opptrådte med svære falloser og jaktet på kvinner.
Nå kom en periode «uten teater» (en sånn periode har aldri funnets, men ifølge det offentlige så var det slik). Imidlertid var folkets behov for «spectacle» stadig tilstede. Og kirkens behov for å undervise et analfabetisk publikum som ikke kunne latinske, påtrykkende. Slik oppstod mysteriespillene.
Mysteriespillene var visuelle fremstillinger av historier fra bibelen; Noas Ark, Jesu fødsel, Jesu død, Den gode Samaritaner, etc. Disse ble fremført i kirkene, som en del av de religiøse ritualene og var helt godkjente. (Vi kan tenke dem som julespillene våre i kirker i dag.)
Imidlertid vokste det frem et ønske om å belære disse analfabete menighetene. Ikke bare om innholdet i bibelen men om kirkens forståelse av innholdet. Slik utviklet Moralitetene seg. De var ikke historier fra bibelen, men var fortellinger som skulle oppdra publikum til et kristent moral.
Problemet var at siden disse fortellingene ikke kom fra bibelen, kunne de ikke fremføres i kirken, slik som de tidligere kirkespillene. Derfor ble Moralitetene, som de ble kalt, flyttet ut av kirken og spilt langs kirkeveggen.
MORALITETENE
Middelalder Moralitetene ble fremført for å gi moralsk instruksjon. Hovedpersonen representerte publikum og hadde navn som «Mankind» og «Everyman». De andre karakterene var rene symbolske personifiseringer filosofiske, religiøse og fysiske konsepter, f. eks; Gode Gjerninger, Onde Gjerninger, Nåde, Død, Eiendeler og Gud. Vi tok utgangspunkt i det mest kjente av moralitetsspillene, «Hvermann», hvor hovedpersonen som er hentet av Døden, må foreta en reise gjennom sitt liv for å oppnå frelse.
SINBAD OG MORALITETENE
Hos oss ble Sinbad en «Hvermann» figur som foretok en symbolsk reise gjennom sitt liv, sine verdier og sin samtid for å oppnå......... Snarken?
Scenebildene i middelalderen var preget av den såkalte «vognteater løsningen». Det ble spilt på flere vogner/plattformer, langs kirkeveggen, som hver representerte et stedene Hverman opplevde.
Disse byttet vi ut med «Øyer». Vi benyttet oss av strukturen og formidlingsideologien til Moralitetene, noe som handlet i stor grad om å sette oss inn i mekanikkene bak disse stykkenes dramaturgi, sceniske løsninger og formidlingsteknikker. Ikke minst teknikkene forbundet med abstrakt og symbolsk formidling av ideer og begreper, noe som særlig kjennetegner Moralitetene.
Disse ble så satt inn en moderne teatral form, med et innhold, relevant for dagens publikum. Der Moralitetene brukte fysiske platformer for for å markere etapper på reisen, brukte vi en serie «Øyer» som Sinbad besøkte og som hver representerte et stadium i hans forståelse av sitt liv.
Der Moralitetene formidlet Kristen dommedagsfilosofi gjennom sine spill, valgte vi å formidle tanker og ideer fra noen av østens filosofier og religioner.
De historiske Moralitetene formidlet en filosofi som har vært rådende i den vestlige verden i de siste tusen år. Vi ønsker å formidle et tankegods som kunne ha verdi for det neste millenniet.
