+47 975 25 510
Robsrud & DeaN
  • Snarveier...
    • Om Oss
    • Aktuelle forestillinger 2025 >
      • APOKALYPSE NOA
      • EVENTYRET
      • WESSELMANIA
      • DAGENS DILEMMA
      • Fendelhorgens Flokk
      • Fryktens Fromasj
      • Finagel Felespiller
      • Viktor
      • Forskningsprosjekt I
      • Forskningsprosjekt IV
      • Forskningsprosjekt V
      • Forskningsprosjekt VI
      • Sherlocks siste sak: Tåken
    • Vår forskning
    • HIstorikk
    • Tidligere forestillinger >
      • Scrooge
      • Metamorfose
      • Alice i Eventyrland
      • Gralvom Saken
      • Stormen
      • Kong Ubu
      • Marinetti
      • Frykt
    • SKOLER OG UNDERVISNING

Sinbads Siste Reise


«Sinbads Siste Reise» var en forskning i middelalderspillenes form og teknikker.
Middelalder Moralitetene ble fremført for å gi moralsk instruksjon.  Hovedpersonen representerte publikum og hadde navn som «Mankind» og «Everyman».

​De andre karakterene var symbolske personifiseringer av filosofiske, religiøse og fysiske konsepter, f. eks; Gode Gjerninger, Onde Gjerninger, Nåde, Død, Eiendeler og Gud
.  Vi tok utgangspunkt i det mest kjente av moralitetsspillene, «Hvermann», hvor hovedpersonen er hentet av Døden og må foreta en reise gjennom sitt liv for å oppnå frelse.
Hos oss ble Sinbad en «Hvermann» figur som foretok en symbolsk reise gjennom sitt liv,
​sine verdier og sin samtid for å oppnå......... Snarken?

Picture
Scenebildene i middelalderen var preget av den såkalte «vognteater løsningen». Det ble spilt på flere vogner/plattformer, rundt spilleplassen, som hver representerte et stedene Hverman opplevde. Disse byttet vi ut med «Øyer».

Vi benyttet oss av strukturen og formidlingsideologien til Moralitetene, noe som handlet i stor grad om å sette oss inn i mekanikkene bak disse stykkenes dramaturgi, sceniske løsninger og formidlingsteknikker. Ikke minst teknikkene forbundet med abstrakt og symbolsk formidling av ideer og begreper, noe som særlig kjennetegner Moralitetene.

​Disse ble så satt inn en moderne teatral form, med et innhold, relevant for dagens publikum. Der Moralitetene brukte fysiske platformer for for å markere etapper på reisen, brukte vi en serie «Øyer» som Sinbad besøkte og som hver representerte et stadium i hans forståelse av sitt liv.
Der Moralitetene formidlet Kristen dommedagsfilosofi gjennom sine spill, valgte vi å formidle tanker og ideer fra noen av østens filosofier og religioner.
De historiske Moralitetene formidlet en filosofi som har vært rådende i den vestlige verden i de siste tusen år.  Vi ønsker å formidle et tankegods som kunne ha verdi for det neste millenniet.
Picture
«The hunting of the Snark»
«The hunting of the Snark» er et nonsens-epos fra forfatteren av »Alice i Eventyrland» Charles Dodgson (Lewis Carroll). Gjennom 8 «Slag» innholdende 143 vers, beskriver han en absurd og symbolsk sjøreise som en gruppe forskjellige personer (og en bever) tar for å finne monsteret «Snarken» - som de ikke vet hva er eller hvordan ser ut. Kartet de har tatt med til å navigere etter er et blankt ark og minst én av besetningen har glemt hvem han er.
 
Snarken – det elskverdige uhyret, og hovedpersonen i Carroll’s fortelling, blir fremstilt ganske gåtefullt og vi får heller aldri beskrevet uhyret da den eneste som treffer den forsvinner.
 
Symbolene (f. eks. det å navigere etter et innholdsløst kart) og den absurde formen har sterke zen-buddhistiske overtoner, noe vi benytter oss av i vår forestilling, samtidig som selve sjøreisen på jakt etter uhyrer er en tydelig parallell til Sinbads historie.
De som var med:

Manus: Sophia Kingshill
Regi: Kenneth Dean
Scenografi: Halvor Schjeldrup
Kostymer: Espen Høyem
Lysdesign: Stian Lindquist

Regi ass: Anna Lisa Dal Pra
Dukker: 
Elvira Wilberg (Nagende Uro)
Jan Steinum (Tolleren)

Dukketeateret: Kenneth Dean, Rolf Schade

Oversettelse og bearbeidelse av manus: Kenneth Dean
Laget i samarbeid med Det Åpne Teater

Powered by Create your own unique website with customizable templates.