Sinbads Siste Reise
«Sinbads Siste Reise» var en forskning i middelalderspillenes form og teknikker.
|
Middelalder Moralitetene ble fremført for å gi moralsk instruksjon. Hovedpersonen representerte publikum og hadde navn som «Mankind» og «Everyman».
De andre karakterene var symbolske personifiseringer av filosofiske, religiøse og fysiske konsepter, f. eks; Gode Gjerninger, Onde Gjerninger, Nåde, Død, Eiendeler og Gud. Vi tok utgangspunkt i det mest kjente av moralitetsspillene, «Hvermann», hvor hovedpersonen er hentet av Døden og må foreta en reise gjennom sitt liv for å oppnå frelse. |
|
Hos oss ble Sinbad en «Hvermann» figur som foretok en symbolsk reise gjennom sitt liv,
sine verdier og sin samtid for å oppnå......... Snarken?
sine verdier og sin samtid for å oppnå......... Snarken?
|
Scenebildene i middelalderen var preget av den såkalte «vognteater løsningen». Det ble spilt på flere vogner/plattformer, rundt spilleplassen, som hver representerte et stedene Hverman opplevde. Disse byttet vi ut med «Øyer».
Vi benyttet oss av strukturen og formidlingsideologien til Moralitetene, noe som handlet i stor grad om å sette oss inn i mekanikkene bak disse stykkenes dramaturgi, sceniske løsninger og formidlingsteknikker. Ikke minst teknikkene forbundet med abstrakt og symbolsk formidling av ideer og begreper, noe som særlig kjennetegner Moralitetene. Disse ble så satt inn en moderne teatral form, med et innhold, relevant for dagens publikum. Der Moralitetene brukte fysiske platformer for for å markere etapper på reisen, brukte vi en serie «Øyer» som Sinbad besøkte og som hver representerte et stadium i hans forståelse av sitt liv. |
Der Moralitetene formidlet Kristen dommedagsfilosofi gjennom sine spill, valgte vi å formidle tanker og ideer fra noen av østens filosofier og religioner.
|
De historiske Moralitetene formidlet en filosofi som har vært rådende i den vestlige verden i de siste tusen år. Vi ønsker å formidle et tankegods som kunne ha verdi for det neste millenniet.
|
|
«The hunting of the Snark»
«The hunting of the Snark» er et nonsens-epos fra forfatteren av »Alice i Eventyrland» Charles Dodgson (Lewis Carroll). Gjennom 8 «Slag» innholdende 143 vers, beskriver han en absurd og symbolsk sjøreise som en gruppe forskjellige personer (og en bever) tar for å finne monsteret «Snarken» - som de ikke vet hva er eller hvordan ser ut. Kartet de har tatt med til å navigere etter er et blankt ark og minst én av besetningen har glemt hvem han er.
Snarken – det elskverdige uhyret, og hovedpersonen i Carroll’s fortelling, blir fremstilt ganske gåtefullt og vi får heller aldri beskrevet uhyret da den eneste som treffer den forsvinner.
Symbolene (f. eks. det å navigere etter et innholdsløst kart) og den absurde formen har sterke zen-buddhistiske overtoner, noe vi benytter oss av i vår forestilling, samtidig som selve sjøreisen på jakt etter uhyrer er en tydelig parallell til Sinbads historie.
«The hunting of the Snark» er et nonsens-epos fra forfatteren av »Alice i Eventyrland» Charles Dodgson (Lewis Carroll). Gjennom 8 «Slag» innholdende 143 vers, beskriver han en absurd og symbolsk sjøreise som en gruppe forskjellige personer (og en bever) tar for å finne monsteret «Snarken» - som de ikke vet hva er eller hvordan ser ut. Kartet de har tatt med til å navigere etter er et blankt ark og minst én av besetningen har glemt hvem han er.
Snarken – det elskverdige uhyret, og hovedpersonen i Carroll’s fortelling, blir fremstilt ganske gåtefullt og vi får heller aldri beskrevet uhyret da den eneste som treffer den forsvinner.
Symbolene (f. eks. det å navigere etter et innholdsløst kart) og den absurde formen har sterke zen-buddhistiske overtoner, noe vi benytter oss av i vår forestilling, samtidig som selve sjøreisen på jakt etter uhyrer er en tydelig parallell til Sinbads historie.
De som var med:
Manus: Sophia Kingshill
Regi: Kenneth Dean
Scenografi: Halvor Schjeldrup
Kostymer: Espen Høyem
Lysdesign: Stian Lindquist
Regi ass: Anna Lisa Dal Pra
Dukker:
Elvira Wilberg (Nagende Uro)
Jan Steinum (Tolleren)
Dukketeateret: Kenneth Dean, Rolf Schade
Oversettelse og bearbeidelse av manus: Kenneth Dean
Laget i samarbeid med Det Åpne Teater
Manus: Sophia Kingshill
Regi: Kenneth Dean
Scenografi: Halvor Schjeldrup
Kostymer: Espen Høyem
Lysdesign: Stian Lindquist
Regi ass: Anna Lisa Dal Pra
Dukker:
Elvira Wilberg (Nagende Uro)
Jan Steinum (Tolleren)
Dukketeateret: Kenneth Dean, Rolf Schade
Oversettelse og bearbeidelse av manus: Kenneth Dean
Laget i samarbeid med Det Åpne Teater
