SKAPELSENS SANGER
SKAPELSENS SANGER er et mytologisk konstept som bygger både på gamle, arketypiske bilder og på moderne forskning, bl. a. dark matter og string theory.
"SKAPELSENS SANGER" er et verk som består av ni sanger som følger universets tilblivelse, gjennom Magien Tidsalder, fram til vår verden idag.
Første Sang: Mulighetenes Uendelige Hav.
I Begynnelsen fantes et Mørke, fylt av musikk - som var Lys.
Og Musikken ble Sanger - millioner av Skapelsens Sanger, lysende Toner omgitt av mørke.
Hver sang ble så til en Sfære - ble Stjerner, Planeter og – en er vår klode, vår Verden - født av Skapelsens Magiske Sang - og Forvandling…...
---------------------------------------------------------
Tenk deg et Uendelig Mørke; uendelig stort, uendelig dypt, uten tid, uten retning, uten begynnelse eller slutt – som et uendelig mørkt Hav uten horisont. Grenseløs. Tidløs. Uten form. Uten innhold. Slik var det – i Begynnelsen før noe var og alt var en Mulighet.
Og i dette Hav av Uendelig Mørke fantes det også Uendelig med Lys. For dette var Mulighetenes Hav som inneholdt og hadde i seg Ideen til alle former.
Mulighetenes Hav hvor Alt er Mulig fordi ingenting var valgt.
Mulighetenes Hav – et uendelig Hav av Muligheter, hvor alt som er mulig må skje.
Fordi det er mulig.
Fordi det er en Mulighet.
Og blant de uendelige Muligheter fantes det også en mulighet for at Tid skulle bli født.
Og i Mulighetenes Uendelige Hav ble Tid født; som en bølge som igjen ga retning til Havets uendelige bølger. Og av disse bølgene ble det født en Tone – den første og reneste - Ur-tonen – som oppsto med Tiden og av Tiden og som vil forsvinne igjen når Tiden stanser.....
Men av denne Ene, denne klare Ur-tonen, vokste det nye toner, full av kraft sprang de ut som skudd på et tre om våren. Og tonene tok til å leve - og leke. De vevde seg inn og ut av seg selv - og hverandre, lysende toner kom sammen i talløse variasjoner og dannet utenkelige harmonier. Og det oppsto et Magisk Vev av uendelige Klanger hvis make ingen har noensinne hørt og ingen vil noensinne kunne få høre igjen.
For dette Magiske Vev av ufattelige harmonier, i overjordiske klanger –
dette var Skapelsens Symfoni.
Ja, ut av det dirrende mørke som var Mulighetenes Hav oppstod Skapelsens Symfoni og i den hørtes de myriade Sfærenes Sanger, én Sang for hver tråd i vevet.
Og med Tiden fødtes Sfærene - en for hver Sang og alle forskjellig. Glødende kuler av blendende lys, og Sfærer av sugende sort, fulle av Intet. Og Den Ene, den største, Sfærenes Sfære, gir plass til de andre og blir deres far, den Sfæren.
Her fødes talløse Stjerner, - skinnende Sfærer som strøs som sandkorn, sprer seg, og inntar sin plass i Sfærenes Sfære. Slik sammen med glohete kloder og kalde planeter befolkes dens tomhet, sakte og gradvis, så Sfærenes Sfære som var blir til det rom vi kjenner som vårt Univers.
For i denne Tid, ut av en sang, det fødes en sfære, en klode, - en vakker en, blå som azure, den er liten - men modig – som gis navnet Jorden.
Vår klode, vår egen, vår Verden.
Slik, i sin tid, ble den født.
I Begynnelsen fantes et Mørke, fylt av musikk - som var Lys.
Og Musikken ble Sanger - millioner av Skapelsens Sanger, lysende Toner omgitt av mørke.
Hver sang ble så til en Sfære - ble Stjerner, Planeter og – en er vår klode, vår Verden - født av Skapelsens Magiske Sang - og Forvandling…...
---------------------------------------------------------
Tenk deg et Uendelig Mørke; uendelig stort, uendelig dypt, uten tid, uten retning, uten begynnelse eller slutt – som et uendelig mørkt Hav uten horisont. Grenseløs. Tidløs. Uten form. Uten innhold. Slik var det – i Begynnelsen før noe var og alt var en Mulighet.
Og i dette Hav av Uendelig Mørke fantes det også Uendelig med Lys. For dette var Mulighetenes Hav som inneholdt og hadde i seg Ideen til alle former.
Mulighetenes Hav hvor Alt er Mulig fordi ingenting var valgt.
Mulighetenes Hav – et uendelig Hav av Muligheter, hvor alt som er mulig må skje.
Fordi det er mulig.
Fordi det er en Mulighet.
Og blant de uendelige Muligheter fantes det også en mulighet for at Tid skulle bli født.
Og i Mulighetenes Uendelige Hav ble Tid født; som en bølge som igjen ga retning til Havets uendelige bølger. Og av disse bølgene ble det født en Tone – den første og reneste - Ur-tonen – som oppsto med Tiden og av Tiden og som vil forsvinne igjen når Tiden stanser.....
Men av denne Ene, denne klare Ur-tonen, vokste det nye toner, full av kraft sprang de ut som skudd på et tre om våren. Og tonene tok til å leve - og leke. De vevde seg inn og ut av seg selv - og hverandre, lysende toner kom sammen i talløse variasjoner og dannet utenkelige harmonier. Og det oppsto et Magisk Vev av uendelige Klanger hvis make ingen har noensinne hørt og ingen vil noensinne kunne få høre igjen.
For dette Magiske Vev av ufattelige harmonier, i overjordiske klanger –
dette var Skapelsens Symfoni.
Ja, ut av det dirrende mørke som var Mulighetenes Hav oppstod Skapelsens Symfoni og i den hørtes de myriade Sfærenes Sanger, én Sang for hver tråd i vevet.
Og med Tiden fødtes Sfærene - en for hver Sang og alle forskjellig. Glødende kuler av blendende lys, og Sfærer av sugende sort, fulle av Intet. Og Den Ene, den største, Sfærenes Sfære, gir plass til de andre og blir deres far, den Sfæren.
Her fødes talløse Stjerner, - skinnende Sfærer som strøs som sandkorn, sprer seg, og inntar sin plass i Sfærenes Sfære. Slik sammen med glohete kloder og kalde planeter befolkes dens tomhet, sakte og gradvis, så Sfærenes Sfære som var blir til det rom vi kjenner som vårt Univers.
For i denne Tid, ut av en sang, det fødes en sfære, en klode, - en vakker en, blå som azure, den er liten - men modig – som gis navnet Jorden.
Vår klode, vår egen, vår Verden.
Slik, i sin tid, ble den født.
Andre Sang: Verden blir til: Magiens Tidsalder
Tredje Sang: To perfekte skapninger: Fendelhorgen og Dragene
Fjerde Sang: Vesenenes valg: de tre Stand.
Femte sang: Menneskene kommer.
Sjette sang: Dragekrigene.
Syvende sang: De siste Silverdragene
Åttende Sang: Menneskenes Tidsalder
Niende Sang: Sangen om Silverdalen
DOKUMENTER KOMMER
